Ampedus

Beskrivelse

Eikeblodsmeller er en slank bille som er omtrent 9–12 mm lang. Den har en rødbrun bakdel og et blank, svart hode.
‍

Spise og bli spist…

Larvene til eikeblodsmelleren bor dypt inne i hule eiketrær, der det er mørkt, fuktig og fullt av rødmuld og råtten ved. Rødmuld er et mykt, rødlig materiale som lages når veden brytes ned, nesten som en slags jord laget av gammelt treverk. Her inne spiser larvene både sopptråder og små insekter som også trives i råtne trær. Noen ganger spiser de til og med hverandre!

Hvem som spiser eikeblodsmelleren, vet vi ikke helt sikkert. Men når de voksne billene forlater treet, kanskje for å finne en partner, risikerer de å bli spist av fugler. Det kan være en farlig ferd ut i lyset for en bille som ellers lever skjult

Levested og adferd

Denne billen liker seg i gamle, hule eiketrær. Larver og pupper holder til i den råtne veden og den røde molden som dannes inne i treets hulrom. Ofte forsvinner billen noen år etter at treet dør eller blir felt.

Eikeblodsmelleren finnes særlig i områder der det har stått gamle eiketrær i lang, lang tid. Den voksne billen er mest aktiv i skumringen, og den holder seg gjerne helt skjult. Du vil nesten aldri se den ute på planter eller flygende i lufta. Derfor har den også veldig dårlig evne til å spre seg til nye steder. Når vi finner eikeblodsmelleren et sted, betyr det som regel at det har vært gamle, hule eiker der i mange generasjoner.

‍

Utbredelse

Eikeblodsmelleren lever i edelløvskoger i Europa, men den er sjelden. I Norge finnes den bare noen få steder på Sørøstlandet, som i Oslo, Bærum, Asker. I Sverige er den funnet på omtrent 50 steder, og det ser ut som Sverige har verdens største bestand

‍

Nytte for mennesker

Siden billen sjelden flytter seg, blir den brukt som bevis på at området har hatt gamle eiker over lang tid. Når vi finner eikeblodsmelleren, vet vi at dette er et sted med en lang historie og ofte mange arter og derfor verdt å ta vare på.

‍

Status Rødliste

Eikeblodsmeller er vurdert som sårbar på rødlista i Norge. På verdensbasis regnes den som nær truet. Fordi det blir færre gamle eiker i mange land, har Norge et internasjonalt ansvar for å passe på denne billen.

‍

Evolusjon

Eikeblosmelleren bor i hule eiketrær som kan leve og samtidig være hule i flere hunder år. Forskere tror at biller som holdt seg i treet overlevde bedre enn dem som prøvde å fly til nye trær, ettersom det er lettere å bli tatt av rovdyr utenfor treet.  Det har gjort arten slik den er i dag: lite eventyrlysten og veldig trofast mot hjemmet sitt.

‍

Spesielt med denne arten

Som andre smellere har eikeblodsmelleren en mekanisme som gjør at den kan snu seg når den faller på ryggen. Når mekanismen utløses, sier det klikk (et lite smell), og billen fyker opp i været og lander forhåpentligvis på beina. Denne mekanismen er muligens der for å skremme dyr som vurderer å spise den mens den ligger på ryggen.

‍

‍

‍