Dendrocopos

Beskrivelse

Flaggspetten er ca. 25 cm lang og veier 70–90 gram. Den har en svart rygg med to store hvite skulderfelt og blodrød og hvit underside. Vingene er svarte med hvite tverrbånd. Hannen har en rød nakkeflekk, mens hunnen har et svart hode uten rødt. Ungfuglene har hele hodet rødt.

‍

‍

Spise og bli spist …

Flaggspettens diett varierer med årstidene. Om vinteren spiser den mest frø fra gran- og furukongler, samt barkbillelarver. Om sommeren består dietten mye av maur, bladlus, barkbiller, og andre insekter, og den kan også røve fuglereir. Om høsten spiser flaggspetten også bær. Noen av flaggspettens naturlige fiender inkluderer spurvehauk (Accipiter nisus) og hønsehauk (Accipiter gentilis).

‍

Levested og adferd

Flaggspetten er vanlig i løvskog, barskog og blandingsskog i Sør-Norge, men er mer sparsom i Nord-Norge. Den hakker ut reirhull i levende osper, noen ganger i bjørk. Reirhullet ligger ofte fem meter over bakken. Flaggspetten er en stand- og streiffugl, men kan foreta massevandringer avhengig av bartrærnes frøproduksjon og fuglenes bestandstetthet. Den er lite sky, men årvåken og forsiktig, og flyr i dype buer.

‍

Betydning for andre arter

Flaggspetten kontrollerer populasjoner av insekter som kan skade trærne. Den bidrar også til å skape reirplasser for andre fuglearter og smådyr ved å hakke ut reirhull.

‍

Utbredelse

Flaggspetten er utbredt i Europa, Sibir, Kina og Nordvest-Afrika. I Norge er den vanlig i Sør-Norge, mens det er lite av den i Nord-Norge. Birdlife Norge anslår bestanden til mellom 10 000 og 35 000 par i Norge.

‍

Status på rødliste

Flaggspetten er vurdert som livskraftig både på den norske og globale rødlista.

‍

Nytte for mennesker

Flaggspetten bidrar til skoghelse ved å kontrollere skadedyr som barkbiller. Den er populær blant fuglekikkere, og den kan besøke fuglebrett for å spise talg og solsikkefrø.

‍

Spesielt med denne arten

Flaggspetten hakker ut reirhull i harde treslag som osp og bjørk, noe som krever styrke og utholdenhet. Den lager også høye, korte og skarpe kikk som utstøtes i serier, og trommer med nebbet mot et hardt underlag om våren.