Gjøkesyreslekta

Beskrivelse

Gjøkesyre (eller gjøksyre) har hvite blomster med fiolette eller lilla årer og en gul flekk innerst på kronbladet. Stengelen er tynn, og planten blir 5–10 centimeter høy. Gjøkesyre har kløverliknende blader med lysegrønn farge, og bladene er ofte rødlige på undersiden. I sterkt solskinn og når det blir mørkt, folder bladene seg sammen, og blomstene lukker seg om kvelden eller hvis det er uvær i vente. Blomstringen starter i april måned.

‍

Levested

Planten vokser i skog og skogbryn, og du finner den både i barskog og løvskog.

‍

Sollys: Gjøkesyre vokser der det er skygge og trives godt på delvis skyggefull skogbunn.
Vann: Planten vokser helst på fuktig jord.
Næring: Gjøkesyre liker seg på næringsrik og sur jordbunn.

‍

Utbredelse

Gjøkesyre er en vanlig plante som kan vokse tett i tett på skogbunnen. Blomsten vokser i hele Norge, men er sjelden i Finnmark. Den er funnet opp til 1 000 meters høyde i Sør-Norge. Planten finnes også ellers i Europa, og i deler av Asia. Gjøkesyre tilhører en tallrik plantefamilie. Det er rundt 800 forskjellige arter i gjøkesyrefamilien, og de fleste lever i Sør- og Mellom-Amerika.

‍

Spredning

Frøspredning skjer ved at frøkapselen plutselig åpner seg og slynger frøene langt av gårde.

‍

Blir spist av …

Nektaren som finnes i blomstene, er mat for besøkende insekter.

‍

Status på rødliste

Gjøkesyre er ikke en truet art. Den har status livskraftig på den norske rødlista.

‍

Nytte for mennesker

Gjøkesyre er en spiselig plante. Alt på planten kan spises, både rotknollen, stilken, bladene og de hvite blomstene. Smaken er frisk og syrlig. For eksempel kan bladene tilsettes i salater og supper, og gjøksyre har vært brukt i matretter på fine Michelin-restauranter. Bladene inneholder ganske mye oksalsyre, og det er denne som gir den syrlige smaken. Oksalsyre er svakt giftig, men er ikke farlig i små mengder. I store mengder kan oksalsyre føre til diaré og pustebesvær.

‍

Tidligere ble gjøkesyre brukt som medisinplante. Drikke laget av å koke bladene var et middel ved feber, og bidro til å senke temperaturen og dempe tørsten. Planten er også brukt som skyllemiddel ved sår, og mot mer alvorlige tilstander som blant annet nyresykdom og blodforgiftning.

‍

Spesielt med denne arten

Om våren har gjøkesyre vanlige, åpne blomster, men utpå sommeren og om høsten produserer planten blomster som ikke åpner seg. Dette kalles kleistogame blomster. De har selvpollinering og selvbefruktning, og de fleste frøene hos gjøkesyre produseres av disse kleistogame blomstene utover sommeren.