Passer

Beskrivelse

Til tross for navnet er pilfinken en spurvefugl som lett kan forveksles med gråspurvhannen. Den er imidlertid litt mindre i størrelsen (14–15 cm lang), og kan gjenkjennes ved at den har en brun hette, svart strupe og svarte kinnflekker. Nebbet er spisst og skarpt. Det er ingen forskjell på kjønnene fargemessig.

‍

Spise og bli spist …

Pilfinken spiser frø fra ville vekster og korn som for eksempel havre, rug og hvete. På sommerstid kan den også spise insekter. Ungene fôres hovedsakelig med insekter.

‍

Levested og adferd

Pilfinken er en mindre tam fugl enn gråspurven, men vi ser også at den kommer tettere innpå mennesker enn før. Dette er en fugl som trives godt i byer og jordbruksområder, men i hekkeperioden foretrekker den våtmark. Til tross for det latinske navnet "montanus" finnes den hovedsakelig i lavlandet.

‍

Som regel er pilfinken en stamfugl, men vekselsvis trekker den sørover på høsten. Pilfinken er en sosial parfugl som finner seg en make allerede på høsten. Den kan flokke sammen med andre fuglearter som gråspurv på vinteren, men på våren holder den seg for seg selv.

‍

Pilfinken bygger reir i hulrom og kan også bruke gamle svalereder. Den legger fire til sju egg og har to til tre kull i året. Begge foreldrene ruger eggene.

‍

Utbredelse

Pilfinken er mest vanlig i Sør-Norge, men begynner å bli mer vanlig nordover og har vært observert helt opp til Varanger. Noen steder på Østlandet har pilfinken blitt mer vanlig enn gråspurven.

‍

Status på rødliste

Pilfinken regnes som livskraftig i Norge og bestanden er økende. I Europa, derimot, har det vært en svak nedgang på lang sikt. Det beregnes å være 120 000–140 000 hekkende individer i Norge.

‍

Evolusjonshistorie

Pilfinken er nært beslektet med gråspurven, og de kan ha avkom sammen. I blant finner man flokker av fugler som er en blanding (hybrid) mellom disse to artene. Det finnes også flere underarter av pilfinken, for eksempel en underart som er mørkere i fjærdrakten og holder til i fuktigere områder.