Pityogenes

Beskrivelse

Denne lille, svarte eller svartbrune barkbillen er bare 1,5–3 mm lang, altså kortere enn et riskorn. Billen har en form som er spesielt tilpasset å leve i og spise av trær.  

‍

Spise og bli spist …

Liten granbarkbille lever under barken på grantrær som holder på å dø eller nylig har dødd. Her spiser den av et tynt lag med celler som frakter sukker og andre næringsstoffer mens treet fortsatt lever. Maten finner den i øvre del av stammen og i greiner der barken er tynn. På unge grantrær kan den angripe hele treet.  Et par år etter at treet er dødt er det ikke mer mat for billene, og de må finne nye trær.  

‍

Liten granbarkbille blir spist av mange andre arter. Små snylteveps legger larver på eller i billen. Midd kan drepe svært mange. Rovdyr som stor maurbille, larver av snyltefluer og smalgnagbille (Nemozoma elongatum) spiser den også. I tillegg forsyner hakkespetter, som tretåspetten, seg av arten.  

‍

‍

Levested og atferd

Liten granbarkbille trives best på grantrær, men den kan også gå på andre bartrær, som furu. Det er hannen som finner veien til et tre som nettopp har dødd, eller som er i ferd med å dø. Under barken lager han et parringskammer, og så slipper han ut kjemiske stoffer som lokker til seg hunner. Mellom tre og ni hunnbiller kan komme til det samme kammeret.

‍

Når hunnene har paret seg med hannen, gnager de ganger som går utover fra midten, nesten som en liten stjerne under barken. I disse gangene legger de egg, ett og ett, i små hulrom. Når eggene klekker, graver larvene sine egne ganger videre ut fra morgangen. Der spiser de i fire til seks uker før de blir pupper, og senere voksne biller. De voksne billene spiser litt før de forlater treet.

‍

Om vinteren holder liten granbarkbille seg skjult under barken eller i jorden rett under treet. Den kan overvintre som larve, puppe eller voksen bille. Når våren kommer, begynner de voksne billene å fly igjen.

‍

I Skandinavia får arten som oftest én generasjon i året, og flygetiden varer gjerne fra mai til august. Lenger sør i Europa er det vanlig med to generasjoner i året, og noen ganger kan det også komme en tredje, delvis generasjon sent i sesongen.

‍

Filmen nedenfor viser hvordan både stor og liten granbarkbille legger egg og graver ut ganger.  

‍

‍

Utbredelse

Liten granbarkbille finnes i det meste av Europa, men ikke lengst sør langs Middelhavet.

‍

Status på rødliste

På den norske rødlista er liten granbarkbille vurdert som livskraftig (LC), som betyr at den ikke er truet.  

‍

Nytte for mennesker

For mennesker er liten granbarkbille mest kjent som en skadegjører i barskog, særlig i granbestand. Den angriper helst svekkede trær, ferskt felt virke og stormskadet materiale. Når forholdene passer, kan det bli veldig, veldig mange av den. Samtidig er arten nyttig for oss, fordi den bryter ned døde trær og frigir næringsstoffene til de nye trærne som vokser opp. Arten bidrar også til å skape døde trær som er levested for svært mange arter som også kan være nyttige for oss mennesker.

‍

Spesielt med denne arten

Når hannen har laget et parringskammer under barken, forsøker den å tiltrekke seg hunner ved hjelp av duftstoffer. Men når hunnene endelig kommer og forsøker å gå inn i hannens parringskammer, så gjør han noe rart: han forsøker å dytte hunnen ut igjen. Kun dersom hunnen klarer å presse hannen tilbake inn i parringskammeret igjen, slipper han henne inn og vil pare seg med henne. Det kan virke som om dette er en slags kvalitetssjekk; granbarkbillehannen liker sterke damer.

‍

Filmen nedenfor beskriver gnagesporene til arten.  

‍

‍